Nyheter

Da Alertness dro på studietur til Svalbard

Forskningsprosjekter trenger å komme seg ut av forskningsbobla for å treffe de som har direkte nytte av forskningen, og reelle brukere av tjenestene som utvikles. På den måten sikrer vi at prosjektet er på rett kurs. Det har forskningsprosjektet Alertness skjønt og dro til Svalbard med et tettpakket program satt sammen i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Målet var å møte andre forskningsmiljøer ved UNIS med behov for bedre værvarsling i Arktis, og å komme i dialog med meteorologi-studentene ved universitetet.

Alertness, Advanced models and weather prediction in the Arctic: Enhanced capacity from observations and polar process representations, finansieres av Norges Forskningsråd. Det ble startet opp i 2018. Prosjektet ledes av Meteorologisk institutt (MET) ved Jørn Kristiansen og Marius Jonassen ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Målet for prosjektet er å utvikle metoder og verktøy for økt kunnskap om værforhold i Arktis.Værforholdene i nordområdene er annerledes. Polare lavtrykk, turbulens og prosesser nær iskanten gjør at værvarsling i nordområdene er utfordrende. Og på toppen gjør klimaendringer det lettere å ferdes i disse områdene, så behovet for bedre værvarsling er stort.

– METs oppdrag er å sikre liv og verdier og bidra til bedre beslutninger. Værvarslingen er spesielt utfordrende i nordområdene. Vår tjenesteutvikling er forskningsdrevet. Like viktig er det at den er brukerinformert, sier Jørn Kristiansen

Fra høyre Teresa Maaria Valkonen, Roger Randriamampianina, Mai-Linn Finstad Svehagen, Jørn Kristiansen, Rafael Grote, Marvin Kähnert, Eirik Mikal Samuelsen, Marius Jonassen, Andrew Singleton. Matilda Hallerstig var også med på turen. Foto: dekksoffiseren på M/S Bard.

Forskere og studenter på Svalbard kjenner klimaet og naturfarer på kroppen og vet hvordan svalbardsamfunnet fungerer, mens det er mer utfordrende for oss på fastlandet å sette seg inn i. Marius Jonassen fra UNIS tok godt imot oss tilreisende og sørget både for gode møter og trivsel.

– Vi hadde et meget bra møte her på UNIS og det var hyggelig å være vertskap både for de tilreisende prosjektdeltakerne og for studenter og ansatte på UNIS. Flere av de tilreisende hadde heller ikke vært på Svalbard tidligere, og det var ekstra hyggelig å vise dem stedet.

Det å få oppleve det arktiske klimaet og se hvordan samfunnet er organisert her oppe, er både et eventyr og en nyttig erfaring.

Tett på naturen og klimaendringer

Svalbard er uten tvil veldig annerledes enn fastlandet, med sin rike tilgang til flott natur. Her lever du tett på klimaendringer og naturfarer, og må ta forhåndsregler i hverdagen.

“We are in the hot spot of climate change here in Svalbard”

*Forsker ved Meteorologisk institutt Eivind Støylen*

Og det merkes. I Longyearbyen har du utsikt mot Sukkertoppen fra alle kanter og ser tydelig klimatilpasning med egne øyne. Der bygges det skredsikring i form av gjerder i fjellsiden som flys opp med helikopter. Det er også bygget en slags mur i bunnen av fjellet, for å sikre bosettingen i nærheten mot mulig fremtidige skred.

Skredsikring bygges på Sukkertoppen. Foto: Mai-Linn Finstad Svehagen/MET

– Det er bra vi får på plass fysisk skredsikring, men tiltaket er dimensjonert for snøskred som er basert på tidligere skredhendelser og risikoen vi har i dag. Ser vi på klimaprofilen for Longyearbyen 2100 så vil man mest sannsynlig få en endring med mindre nedbør i form av snø, og man går fra snøskred til sørpe- og jordskred. Snøskredsikringen som bygges nå vil ikke fungere mot de nye naturfarene. I tillegg så skal det ikke mer til enn perioder med mye snø og at den dominerende vindretningen dreier litt, så kan kanskje skredfaren bli større på den andre siden av dalen enn der skredsikringen bygges nå, sier Martin Indreiten i Arctic Safety Centre.

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning

Kunnskap om naturfarer er viktig for klimatilpasning og der kommer også værvarsler inn i bildet. Det snakket Arctic Safety Centre om i møte med Alertness. Arctic Safety Centre er en avdeling ved UNIS som jobber med samfunnssikkerhet. De arrangerer skredkurs og gir praktisk opplæring til forskere om hvordan man kan vurdere og takle naturfare, og hendelser knyttet til naturfare. I tillegg jobber de med teknologisk utvikling i tilknytning til samfunnssikkerhet, gjør risikoanalyser og er direkte involvert i forskning.

Snøscooter foran informasjonstavlen med vær- og naturfarevarsler i Adventdalen. Foto: Martin Indreiten/UNIS.

Gode vær- og skredvarsler er også nyttige for fritidsbruk for de som bor i Arktis. Arctic Safety Centre har via et prosjekt satt opp en varseltavle ved en av hovedutfartsårene på vinteren, ved avkjøringen mot Adventdalen. Tavlen veksler mellom å vise værvarsel og skredvarsel og den oppdateres automatisk. Tavlen er med på å gjøre informasjonen tilgjengelig og å bevisstgjøre befolkningen på føre- og værforhold som kan påvirke deres sikkerhet.

– Gode, oppdaterte og tilgjengelige varsler før man skal ut på tur er høyt verdsatt på Svalbard. På varseltavlen har vi lokale værstasjoner i tillegg til varselet fra Meteorologisk institutt og skredvarsler. Prosjektet er et samarbeid mellom Longyerabyen lokalstyre, Telenor Svalbard og Arctic Safety Centre forteller Martin Indreiten i Arctic Safety Centre.

I møte med studenter

Det ble satt av en halv dag sammen med studenter ved UNIS hvor Alertness fikk mulighet til å gå litt i dybden på hva vi har av data og modeller som kan være av nytte for studentene, og gi dem litt innblikk i hva som kreves i en fremtidig jobb som meteorolog eller forsker. Studentengruppene fortalte om sine prosjektoppgaver, hvordan de hadde jobbet i felt og hva de hadde kommet frem til. Det var satt av tid til at studentene kunne spørre forskerne en til en etter foredragene og det ble god dialog mellom flere.

– Møtet hadde flere høydepunkter og blant disse vil jeg spesielt dra fram den populærvitenskapelige presentasjonen for alle på UNIS og sesjonene vi hadde med meteorologi-studentene og de ansatte fra Arctic Safety Centre, som jo er sluttbrukere av værmodellen som utvikles i Alertness. De sistnevnte sesjonene skapte mye god diskusjon og danner et fint grunnlag for fortsatt godt samarbeid mellom UNIS og Meteorologisk institutt, sier Marius Jonassen

Mørketiden har kommet til Longyearbyen. Her fra målestasjonen i Adventdalen. Foto: Ine-Therese Pedersen/MET

Alertness og fremtiden?

Vi fikk bekreftet at flere- og bedre værvarsler og observasjoner her på Svalbard er essensielt, og det er Alertness på god vei til å bidra med. Og så er det allerede satt i gang andre prosjekter som vil kunne bidra positivt med tanke på datatilfanget. Alertness har nå tre PhD-kandidater som er i ferd med å sluttføre sine doktorgrader, så fremtiden ser lys ut selv om Svalbard nå har gått inn i mørketiden.